Leif

aug 282012
 

Gressåmoen is situated in Snåsa in Norway.

There are moose and bear in these forests, and tracks have been spotted last week.

To find 30 killed sheep (belonging to a relative of mine) hurts our feelings.  The owners were after a while allowed to hunt and shoot two bears. When they had succeded, even the mayor celebrated  with the hunters.

Not this one, but others are too hungry!

It is a good place for walking.

Picking  cloudberry and blueberry.

Humming to the Fender Stratocaster tune: Autumn Moods.

An old cottage at the old farm

Giant’s kettle  ( Jettegryte ) beside the road leading  up to Gressamoen

Starting all over again? See you next year?

jul 072012
 

Jeg har nettopp lest ferdig den tiende og siste boka av Jan Guillou om svenskenes superhelt og svar på agent 007, Carl Hamilton, eller internasjonalt beryktet som Coq Rouge. I denne boka, Hevet over enhver mistanke, har den sicilianske mafiaen i hevnaksjoner tatt livet av alle i Carls familie. Han står ensom og forlatt tilbake. Den svenske regjeringen tilbyr ham jobb som etterretningssjef i SÄPO, det svenske sikkerhetspolitiet.

Han gjør en rekke forandringer i organisasjonen, og først og fremst innstiller han all forfølgelse av muslimske innvandrere, som alle blir mer eller mindre urettmessig mistenkt for å stå i ledtog med terrorister, eller som presses til å bli informanter for sikkerhetspolitiet for å få lov til å bli i Sverige.

Så skjer en rekke systematiske likvidasjoner av SÄPO-angivere med bakgrunn fra Midtøsten, og politiet står en lang stund uten noen mistenkte.

Utover i boka får jeg en rekke assosiasjoner til den norske rettsaken mot Andres Behring Breivik, både i handling, rettspraksis, mediavinkling og vanligfolks meninger om innvandrere og terrorisme. Guillou skrev boka for snart ti år siden, men det er noen ganger skremmende likt det som nå skjer hos oss.

Les, og bedøm selv!

 Posted by at 13:31
jun 172012
 

Noen unge damer med muslimsk bakgrunn har visst et enormt behov for å stikke seg ut i det norske samfunnet og markere overfor oss andre  hvor veldig, veldig gudfryktige de er (se denne linken til Sarpsborg Arbeiderblad:     http://www.sa.no/lokale_nyheter/article6103841.ece ). Så sutrer de over alle vanskene dette medfører for dem i dagliglivet i Norge.

Det får meg til å tenke:

I gamle dager dekket de gamle damene hodet for å skjule håret de hadde mistet.
I dag skjuler noen unge damer håret for å dekke hodet de har mistet.

 Posted by at 11:35
mar 162012
 

Det har ikke vært en eneste dag uten stadige kommentarer i mediene. Det er en vanskelig tid for de etterlatte etter myrderiene, og sorgprosessene blir ikke lettere ved daglig å bli minnet om tragedien.

Må det være slik? Det finnes mange andre av oss som også har mistet noen kjære i familien. For oss er den formelle minne- og sørgetiden over noen uker etter begravelsen. Ting kommer litt mer på avstand, og vi kan konsentrere oss om livet videre. Nå og da dukker imidlertid sorg og savnfølelsen opp igjen. Det kan være et broderi som min kjære satte stor pris på, som jeg finner i en skuff. Det kan være et sted vi hadde gode opplevelser fra. Et spesielt minne som får tårene fram igjen.
Men en ting slipper vi: Vi blir ikke ufrivillig og daglig i nesten et år minnet på bortgangen via media.

Noe av dette ville vi blitt spart fra, hadde en litt mer modig og triggerhappy mann fra terrorpolitiet på eget initiativ tatt seg over til øya og skutt denne djevelske mannen! Og tenk på hvor mye samfunnet hadde spart av advokathonorarer. Minst tre toppbetalte advokater på heltid ( se bilder i Aftenposten)  jobber for ham, og det er det nok Staten via skattebetalerne som betaler! Tenk om de pengene i stedet kunne vært brukt til å anskaffe bedre utstyr til terrortroppen! Og det trengs visst, for de ansvarlige antyder stadig at bedre utstyr og mer mannskap ville hjulpet. Feilbedømminger og tafatthet fra de som skulle ta morderen, var etter min mening likevel viktigste grunnen til at mange mistet livet mens de ventet på hjelp.

Imens må jeg finne meg i å høre alle bortforklaringene og de vage unnskyldningene fra de inkompetentes venner.

Det blir spennende å se hvordan de overlevendes bistandsadvokater utformer erstatningskravene til politiet og justisdepartementet.

Det siste  i dag, 11.april, er at de nye psykiatrisk sakkyndige nå mener ABB er strafferettslig tilregnelig, og at han kan stilles til ansvar for ugjerningene.  Grensen mellom ondskap og galskap er flytende, kommenterer Sarpsborg Arbeiderblad. Jeg vil tilføye:  …det er nok vurderingene i psykiatrien også !

I alle fall blir det lett for juryen: Det eneste de trenger å bestemme seg for, er om ABB skal legges inn eller settes inn.

Aller siste gladnyhet!  Dagbladet har egen Utøyafri og ABB-fri alternativ nyhetsutgave på nett: Bare klikk øverst på forsiden, og du kommer rett på andre nyheter: Noen ganger er det deilig å lese en normal avisutgave!