Fra mandag 26. september har vi følgende resultat av kampen på Sarpsborg stadion:
SARPSBORG – UTLANDET: 1 – 4
Spillerne fra Sarpsborgdistriktet hadde som ventet lite å stille opp med mot de utenlandske spillerne som visstnok trener og spiller hos en «rik onkel» i Fredrikstad. Tidligere ville jeg betegnet denne kampen som et oppgjør mellom Borregaard og Stabburet, der de førstnevnte stort sett hørte hjemme i Sarpsborgdistriktet mens det landsens begrepet STABBURET besto av fargerike gutter fra alle klodens hjørner.
La meg bli litt mer alvorlig og se på den store importen av utenlandske fotballspillere til norske klubber. Det gavner neppe norsk fotball å la lokale talenter sitte på benken (hvis de kommer så langt) mens godt betalte «fremmedarbeidere» leker seg på banen. Norsk klubbfotball er på et skuffende svakt nivå i europeisk målestokk: Ingen av klubbene greide seg gjennom kvalifiseringsrundene. De ikke bare tapte sine kamper, men de gjennomførte tapskampene på en måte som måtte gjøre flere enn meg flaue på norsk fotballs vegne.
Hvordan skal vi heve nivået i norsk fotball?
Vi kan kanskje begynne med å innføre en begrensning på hvor mange utenlandske spillere som kan være på banen samtidig. La oss begynne forsiktig og foreslå at halvparten må til enhver tid være norske. Det vil nok i begynnelsen skape problemer for en del av tippeligaklubbene, som må klargjøre ganske mange reserver og benkeslitere med norsk avstamning, men et sted må en begynne! Behold de beste utenlandske proffene, for de er en inspirasjon og gode fotballforbilder for våre lokale ungdommer, men la grunnstammen på lagene være norske spillere.
