Venezia er en meget spesiell by, beliggende ute i en lagune. Den er kjent allerede fra Sigurd Jorsalfars tid, da de fleste korsfarerne (men ikke Sigurd?) la inn et opphold i byen før de tok siste etappe av seilturen mot «Det Hellige Land». Byen var forøvrig en stormakt på denne tiden.
Mange av husene er bygd på peler. Byen synker stadig litt. Det bekymrer selvsagt politikerne, for den store oversvømmelsen kan komme når som helst.
Byens «drosjer» er slike gondoler som stakes og roes mellom husene dersom en ikke vil gå store omveier på gateplan.
Selvsagt måtte vi legge inn en gondoltur. Det overrasket meg litt å finne dette trafikkskiltet i et «gatekryss», men det trengtes for kanalene var noen steder ganske smale.
Gondoltur med innlagt kafebesøk?
Denne broen kalles «sukkenes bro». Over den ble dødsdømte fanger ført fra Dogepalasset til fengselet i påvente av henrettelsen.
NB! Enhver omtenksom mann vil be sin dame om å kjøpe en hatt før han tar henne med på gondolturen (gondoletikette).
Etter gondolturen tok vi en kopp Irish Coffee på Restaurant Florian midt på Markusplassen. Kelnere i hvite dresser serverte oss og et orkester spilte Ragtime-musikk. For 4 kopper betalte vi den nette sum av €89 (kraftig prisstigning siden VG-artikkelen), men da var det inkludert en «musikkavgift» på €24, så det var til å leve med. Eller sagt på en annen måte: Vi koste oss både lenge og vel.
I havneområdet lå det et monster av et cruiseskip. Venetianerne liker selvsagt å få slike besøk, for i denne byen legger turistene igjen endel penger på gondoltrafikken og cafebesøk samt i de celebre og dyre butikkene. Store skip er imidlertid en av de verste forurenserne, da propellene roter opp gjørme og vann slik at forråtnelsen er ekstra stor i det enorme havnebassenget.
Lenger ute i havnebassenget ligger Murano-øya der de verdensberømte glassblåserne holder til. Dette var en gjævt yrke som gikk i arv fra far til sønn, og der de hadde mange yrkeshemmeligheter i fremstillingen av pynteglassgjenstander.
Her lager han en glasshest, og han har ett minutt på seg før glasset stivner og blir ubrukelig.
Denne hesten kostet €10.
Da gjenstår det bare å stikke innom Vårherre i Hans beskjedne krypinn i St.Markuskatedralen og takke for enda en fin dag på Italiaturen.