Jeg har hevdet at vi bør være restriktive til å ta inn mange asylsøkere til Norge. De vi gir opphold til må få skikkelig oppfølging slik at de glir inn i samfunnet vårt uten for store problemer. Så må vi gi de som ikke får komme hit god og effektiv hjelp i leirene utenfor landet de flykter fra.
Her er mine erfaringer med å ta godt imot de som har kommet:
Min venninne er med i frivillighetssentralen og deltar på hjemmebesøk og i språkkafeer for å gi våre nye landsmenn trening og kontakt.
Der traff hun en familie som hadde vært i landet i bare seks måneder, og kun barna hadde noen språklige ferdigheter. Hun inviterte dem med hjem på kaffe. Så forstod hun at de savnet krydder og asiatiske matvarer hjemme hos seg.
Da tok hun med far og mor i den afghanske familien på innkjøpstur til en asiatisk butikk i en større by. De fant mye mat som de var vant med i matlagingen, og ekspeditøren var attpåtil afghaner. I takknemlighet bad de oss hjem til seg på middag i dag.
Vi ble tatt godt imot og fikk nydelig mat.
Etterpå lærte vi dem å spille Yatzi, noe som særlig falt i smak hos barna.
Jeg måtte hjelpe datteren litt med matte. Det var ikke helt enkelt ettersom hun holdt på med algebra på Farsi, språket deres. Nå skulle dette over til norske bokstaver og siffer, men hun greide det bra. (se eks. på bildet nedenfor)
Innvandrere? Asylsøkere? Forfulgte og redde mennesker?Lykkejegere?
Vanskelig å si, men det får myndighetene ta seg av. Vi møtte i hvert fall flotte mennesker, og de traff noen norske som de kunne snakke med og føle seg akseptert av.
Du som er skeptisk til innvandring, prøv å bli kjent med noen, og du vil nok møte mange hyggelige og positive mennesker.
Du som refser de som vil begrense innvandringen, gå foran med et godt eksempel for å vise at det er noe mer enn tomme moralske formaninger i kritikken din av tvilerne!
Etterord.
I dag kjørte vi forbi brygga. Der sto far i familien og fisket makrell. Han vinket oss ned og overrakte to til oss. Dermed var sommermiddagen reddet for oss igjen.
