Skjeberg Historielag arrangerte tur med omvisning den 23. august. Det er jo i år 200-årsjubileum for vår Grunnlov. Klikk på denne linken for mer informasjon.
Karsten Anker eide bygningen som skulle være møtestedet for de 112 representantene som møtte i februar 1814. Forhandlingene var lukket for almenheten, men det fortelles at uenigheten blant representantene var stor. Det ble skreket, ropt og kranglet under de månedslange forhandlingene. Men de ble enige til slutt, og for å markere akkurat dette, ropte de høyt: Enige og tro til Dovre faller!
17.mai 1814: På dette bordet ble utkastet underskrevet av alle representantene etter tur. Så ble den presentert kongekandidaten Christian Fredrik, med litt annerledes innhold og formuleringer enn han hadde trodd. Han valgte å ta betenkningstid, men godtok utkastet den 19.mai . Han hadde egentlig krevd å bli konge i det forhåpentligvis egne, frie kongeriket Norge, men representantene forlangte at landets fremtidige konge skulle velges, så han som eneste kandidat måtte stille opp til valg. Det gikk jo bra en kort tid inntil Napoleon var beseiret og krigens vinnere fordelte Norge til Karl Johan av Sverige som takk for krigsinnsatsen.
På dette kjøkkenet skulle maten tilberedes to ganger om dagen. Kalvestek og en slags brødpudding til dessert, hver dag så lenge oppholdet varte. Det skapte likevel misunnelse og raseri blant en befolkning som sultet; folketallet sank og det døde flere av sult og sott enn barn som ble født.
I skåla lengst til høyre er det barkemel som ble brukt til å fylle ut sammen med litt mel til barkebrød. Det smakte dårlig. Barkemel inneholder ingen næring, men er kun tilsatt som vomfyll for å dempe sultfølelsen. 12 av representantene ble hver dag invitert til å spise sammen med prinsen, som selvsagt hadde sin egen kokk og bedre mat, blant annet den for nordmenn flest ukjente sitronfrukten som ble brukt i sitronkake.
Dette er statuen av Henrik Wergeland.Det var i første rekke Henrik Wergeland som ved sine taler og dikt gjorde 17. mai til en virkelig nasjonaldag i stadig videre kretser i det norske folk. Han arbeidet også for å få vekk Grunnlovens såkalte Jødeparagraf som stenge jøder ute av landet. En liknende bestemmelse om Jesuittene ble først fjernet i 1956.
Vi er nå midt inne i Stortingets diskusjon om en modernisering av Grunnloven, så med dette avslutter jeg temaet. Ta en tur til Eidsvollbygningen, omvisningen er flott og interessant!
