Det er ikke like lett å ta en skikkelig skitur i dag som det var for meg for 50 år siden (ill: Kjell Aukrust) Dengang smørte jeg (ikke smurte!) med stearinlys og fikk god glid på de tunge treplankene med Kandaharbindinger.
Høyrekneet rukler og knaker når jeg kjører nedoverbakke nå, men kamerat Stig trøster meg: Han har nå fått satt inn to syrefaste kneledd, og han holder seg unna bakker med større fall enn to centimeter!
Inspirert av min sønns blog der han skryter av skiturer i Oslomarka lot jeg meg friste av Stig til en forsiktig tur på golfbanen, og takk for det!
Nå liker jeg den bedre i sommerdrakt enn i vinterdrakt, men turen ble «…en topptur, fra begynnelse til start«, for å feilsitere TV2-sporten litt.
Vi tok oss ikke helt ut (jfr. bilde 1), men Stig tok ut en appelsin, som seg hør og bør, og vi tok en rast i utslagsbua ved hull 13.
NB! Dersom noen har tatt vare på et gjenglemt sitteunderlag ved bua, vennligst send det på epost til Gløymar-Ane, Stigebakken 1.
PS. Neste gang vil jeg prøve å gå på vannet. Tunevannet har bra med snø og oppkjørte spor. Det går nok fint, tror jeg. Vi får se.
One Response to “Skitur”
Legg inn en kommentar
Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.
Hei, ser at det er dårlig med skuterspor der du går. Her har vi hytteeiere og samer som sørger for fast underlag. Men folk går i den preparerte løypa rundt bygda, så i går såg eg ein rein og høyrde ein hytteeigar. Ellers var det «stilt i skogen».
Blir det vondt i knea når du går ?