Jeg har jobbet og slitt til jeg ble 65. Da sluttet jeg på dagen og tok ut min «fallskjerm» som noen liker å kalle AFP-pensjonen. Jo visst er den bra.; 66% av full lønn fra de siste fem årene, grovt og forenklet fremstilt. Jo visst «burde» jeg ha jobbet til jeg minst var 67 år, helst til jeg var 70, men jeg orket ikke mer. Jeg hadde gjort mitt, undervist og inspirert mine elever godt. Jeg følte meg nå utbrent, og det skal man ikke være når man har ansvaret for tiendeklasser i matematikk.
Så får vi nå stadig høre hvor bekymret vår regjering er for fremtidige oppsparte oljemilliarder. Våre pensjoner vil visst spise opp altfor mye av investeringene for yngre generasjoner, for vi blir fler og fler gamle som lever lenger og derfor bruker opp for mye av oppsparte rikdommer. Så nå bruker politikerne uttrykket «eldrebølgen» omtrent på samme måte som den fryktede tsunamien, noe som river med seg alt på sin vei.
Jeg lar meg irritere kraftig av dette. Hadde jeg spart opp mine innbetalte penger på privat konto, hadde jeg vel kommet like bra ut av det som å overlate ansvaret for denne forvaltningen til regjeringens økonomer. I den nye ordningen vil man nå ha folk til å jobbe lenger og mer for å unngå at pensjonene skal falle. Det blir som å si til folk i jobb at de må løpe fortere og lengre enn før.
Jeg undres på om ikke det er klokere å få flere til å løpe, eller sagt med rene ord; få flere arbeidsføre ut i arbeid! Det bør være NAVs første prioritet. Skaff de som kan og vil jobbe, jobber som de kan greie å være i. Så bør NAV også bli bedre til å få de som kan, men ikke vil, ut i arbeid. Det er vel fortsatt en plikt, ikke bare en rettighet til å bidra med arbeid?
Derfor, la oss innrømme at pensjoner bare er den del av alt det andre som NAV har ansvar for. Det er ikke bare utbetalingene av pensjoner som øker, andre områder av NAV-utgiftene øker minst like mye og trekker mer ut av oljeformuen vår!
Altså: Kall problemet med sitt rette navn: NAV-bølgen.
Endelig, i dag den 1.februar leser jeg i Sarpsborg Arbeiderblad at Finans-Sigbjørn nå mener at de som fortsatt er i jobb bør jobbe 100 timer mer pr år slik islendingene gjør. Så antyder han at man kanskje også bør mobilisere dem som er delvis utenfor (?) arbeidslivet. Hvordan det skal skje, sier han ikke noe om. Men kanskje han kan starte med seg selv, og gi bort noen av de hundre godt betalte styrevervene han har i norske bedrifter til et femtitall arbeidsuføre?
(Bildet: Aftenposten 17.01.2013)
