Jeg og damen var i vinter ute på en spasertur langs en av de fine strendene ved Farsund.
Det var kaldt og ikke så mange ute. Plutselig ringte telefonen. Det var kameraten hjemme i Sarpsborg som lurte på hvordan det sto til.
Bra, men kaldt , svarte jeg.
Ja, her har det vært under minus 15 i natt, sa han.
Å, faen! datt det ut av meg.
Hysj, sa damen, du må ikke snakke sånn!
Jeg ble litt overrasket, for hun pleier ikke å korrigere språket mitt slik. Kameraten var født på Bede, og trådte sine ungdomssko i Nordland, så han hadde slike kraftuttrykk automatisk innlagt i sitt vokabular.
De som jogget forbi mens du snakket i telefonen var biskopen i Vestagder og hans kone, forklarte hun.
Tabbe. Der og da bestemte jeg meg for å gjøre bot, og ble med henne på konsert i Vanse kirke.
Jeg tror det gikk bra.